Vi har testet Wii U!

Da Nintendo annonserte den nye spillkonsollen Wii U, virket det som de var villige til å sette sitt eget varemerke på spill. Den nye kontrollen var ikke overbevisende. (Hvorfor trenger vi en slags nettbrett-lignende konsoll?). Grafikken var heller ikke imponerende. Den kjølige mottagelsen fikk Nintendo til å forstå at noe var galt, de kjente at de ville misslykkes, og rettet raskt opp sine feil. Nintendo er en stormakt som man ikke mister troen på så lett, og hvis Nintendo sier “følg oss”, så gjør man selvfølgelig det. Og slik havnet min spanske kollega og spillekspert opp på presentasjonen av Wii U. Han gikk dit med en viss skepsis, men i løpet av de få timene presentasjonen varte, skjedde en helomvending! Han ble mer eller mindre overbevist om kvaliteten på konsollen, takket være et par spill som virkelig vet å utnytte konsollens kapasitet til fulle. Følg med på vår gjennomgang av spillene som ble testet, og vår bedømmelse av konsollen.

Nintendo Wii U-konsollen

Konsollen: Wii U er litt større enn Wii, men Nintendo har tenkt mer på design denne gangen. Det ser ut til at Nintendo har tatt i bruk Apples filosofi, og skjønt at mange kjøper konsollen bare for at den skal se bra ut! Og om det er viktig å være dekorativ så måtte konsollen bli vakrere enn Wii noensinne har vært, ikke sant? Når det gjelder grafikken og ytelsen til konsollen, er det fortsatt for tidlig å si noe sikkert. Selvom kvaliteten i forhold til tidligere Wii-spill er forbedret, har Nintendo fortsatt en vei å gå for å bevise sitt virkelige potensial. For øyeblikket kan det se ut til at noen spill nærmer seg nivået til PS3-spill (eller kanskje litt dårligere), men husk at vi kun har spilt demoer og ikke de fullversjonen av spillene, der kvaliteten kan variere.

Wii U kontroller

Kontrolleren: Den berømte Wii U-kontrolleren har gitt oss litt blandete følelser. På den ene siden må vi erkjenne at det ser ekstremt bra ut, med svært klar grafikk. Videre er responstiden mot TV-skjermen utmerket, og i mange tilfeller kan den gi en spillopplevelse som aldri før. Men i de tilfellene der spillet ikke er tilpasset denne type kontroll, for eksempel i et dårlig gjennomtenkt kampspill, er det bedre å spille med den klassiske kontrolleren, eller med samme Wiimote som brukes på Wii. Grunnen til dette er at Wii U-kontrolleren tung , og man blir rett og slett sliten av å holde på i mer enn en time. Det høres kanskje klisjéaktig ut, men Wii U-kontrolleren veier faktisk mindre enn den ser ut, men likevel veier den mer enn den burde for å være behagelig å spille med. På den annen side er knappene godt plassert, og det handler også en del om vane.  Visse knapper (de sekundære L- og R-knappene) kjennes litt underlige første gang man bruker dem.

NintendoLand: Nintendos virituelle fornøyelsespark, NintendoLand er ikke noen dårlig idé i det hele tatt hvis spillet kommer forhåndsinstallert på konsollen. Videre kan vi si at NintendoLand er moro, spesielt som tidsfordriv, litt på samme måte som Wii Sports var når Wii kom ut. I single-player mode prøvde vi å kaste en ninjastjerne fra kontrollen til TV-skjermen (veldig intuitivt og morsomt). Og vi vred på rattet for å få en vogn til prinsessen, i et scenario som er inspirert av Donkey Kong. Dette tilbyr ikke noe vi ikke har sett før, bortsett fra muligheten til å se hva som skjer på nært hold på kontrolleren, og samtidig se den samlede scenen på TV-skjermen. Dette gir deg oversikt slik at du ser hvor langt det er igjen til målet. I flerspillermodus testet vi en skjerm som var tilpasset Luigis Mansion på en morsom måte, og hvor kontrolleren var hovedpersonen: spilleren med Wii U kontrollen er et spøkelse som prøver å angripe spillere, mens de andre spillerne prøver å finne spøkelset med en lommelykt for å gjøre ham svakere (De andre spillerne vet ikke hvor spøkelset er, ettersom det er usynlig på TV-skjermen, og kun synlig på Wii U-kontrolleren). Dette var en morsom funksjon, men vi tror nok at bare et fåtalls spill vil dra nytte av denne typen funksjonalitet. For å oppsummere: Hvis NintendoLand leveres i en pakke med konsollen, er dette en fin måte å vise kontrollerens egenskaper. Dersom spillet må kjøpes utenom, syns vi det er for dyrt for en slik samling av mini-spill dette faktisk er.

New Super Mario Bros U

New Super Mario Bros U: Hva kan vi si om New Super Mario Bros U? Det er morsomt. Faktisk, det er virkelig morsomt, spesielt når fire spillere spiller sammen og forsøker å ikke falle. Spillet er et bedre ledet kaos enn det vi finner i New Super Mario Bros Wii. Det er kommet inn et nytt objekt, en eikenøtt, som gir oss evnen til å fly i luften for å nå de høyeste målene, og som hindrer oss i å falle mer enn én gang. Fargerikt, morsomt og en verdig fortsettelse av sagaen. Men selvfølgelig finnes det noen negative punkter. Først og fremst: Dette spillet kunne ha fungert like fint på Wii, i følge til de brettene som vi har spilt. Wii U-kontrollen er praktisk talt ubrukelig her! Husker du den beryktede andre spilleren i Super Mario Galaxy, som bare kunne samle stjerners stykker mens hans følgesvenn spilte på skjermen som Mario? I New Super Mario Bros U får vi igjen se noe sånt: Personen som har kontrollen er i stand til å sette noen blokker for å hindre sine kamerater fra å falle ned. Ja, det er intuitivt, og selv det første spillet kan være morsomt, men det vil ende opp med å bli et morsomt eventyr for noen av spillerne og et veldig kjedelig for spilleren som har tablet-kontrolleren. Et annet negativt punkt, vi må dessverre si det uunngåelige: Dette spillet er svært likt resten av Super Mario Bros-serien, i alle fall kan vi si det om de brettene vi har spilt, og det blir svært få overraskelser for spilleren! Trist! Vi kan selvfølgelig ta feil, etter kun å ha spilt demoen. Det gjenstår å se.

Tekken: Det er ikke mye å si om Wii U Tekken. Dette er bare mer av det samme gamle Tekken-spillet, med en lang liste over slåsskjemper, som dessverre bidrar lite eller ingenting til en verden av slåssespill. Vi må innrømme at vi kun fikk prøve et par kamper, men de minuttene vi fikk spille viste tydelig et negativt punkt: Mens den ene spilleren må bruke en Classic Controller, har den andre spilleren, mulighet til å lese mulige kombinasjoner av på skjermen på Wii U-kontrollen, og får på den måten et mye enklere spill. Dette er selvfølgelig en urettferdig måte å spille på, og er også en dårlig måte å utnytte Wii U-kontrollen. Dette var det kjedeligste av de spillene vi fikk prøve, og uten tvil det minst nyskapende spillet.

Rayman Legends

Rayman Legends: Rayman Legends er et spill som vår spillekspert har vanskelig for å bedømme kritisk på grunnlag av grafikken og kontrollen, rett og slett fordi han liker så godt å spille det. Spillet går i fotsporene til Rayman Origins, men kommer også med en ny vri der to spillere kan samarbeide. Spilleren som benytter Wii U-kontrollen, kan ved hjelp av den snu på hjul, kutte tau og mye mer, mens de andre spillerne løper rundt på skjermen på jakt etter slutten, mens fiender, vakker design og sprø ting skjer foran deg på skjermen. Sannheten er at det er vanskelig å tenke seg at spillet kan fungere på en annen konsoll: det du gjør på Wii U-kontrolleren er enkelt, men obligatorisk, og sørger for alle har det gøy mens de spiller. Men det beste med Rayman Legends er ikke bare at det er gøy å spille. Scenariene er både store  og varierte,og et av høydepunktene er et flott musikalsk scenario hvor vi kjører i full fart med herlig bakgrunnsmusikk på en skjerm som vi bare kan juble og applaudere over. Hvis dette spillet ikke går videre til andre konsoller, kan det faktisk være en perfekt grunn til å kjøpe Wii U!

Zombi U: Tro oss når vi forteller deg at traileren til dette spillet (spill-traileren,ikke den spektakulære filmatiske traileren) viser ikke spillet noen rettferdighet. Zombi U er et spill som ikke kan sees i en film: Du må spille det for å forstå det. Selv om Zombi U er ikke det beste spillet vi testet (den æren går til Rayman Legends), så åpner spillet døren til en svært lys fremtid for Wii U-kontrolleren. Spillet kan virke som et zombie eventyr i Resident Evil-stil, men spillene er i virkeligheten er svært forskjellige. Wii U-kontrolleren fungerer spillerens overlevelses-kit – en ryggsekk som inneholder alt du trenger av kart, verktøy, våpen og forsyninger). Når du ser på skjermen til kontrolleren, titter karakteren din Crouch ned i ryggsekken. Du kan bruke skjermen til å zoome inn på zombier som er langt unna på TV-skjermen, for å sikte på dem, noe som gjør oss i stand til å samhandle mer med historien. Du kan også bruke berøringsskjermen som tastatur der man setter inn passord mens man blir jaget av zombier. Alt dette er satt i scene i et svært godt gjenskapt London. I tillegg tilbyr spillet en svært original mulighet: Når du dør, vil hele utviklingen av din karakter ende, og du vil begynne et nytt eventyr med en ny karakter (det er hundrevis av muligheter) på en annen side av London.

Før vi forlot presentasjonen, rakk vi også å teste to nye Nintendo 3DS-spill som skal lanseres i de kommende månedene: ”Professor Layton and the Miracle Mask” (som er godt teknisk, i hvert fall inntil du bytter til 3D. Det er fullt av interessante gåter) og ”Luigi Mansion 2” (som lover å fikse feilene i det første spillet, og gi oss et nytt, veldig morsomt eventyr).

Er Wii U verdt pengene? Det er for tidlig å si. For å finne ut om det er verd å skaffe seg en Wii U, må man se på hvilke spill som vil komme til konsollen i fremtiden. Hvis du liker party-spill eller du ønsker en oppgradering av Wii, er dette absolutt oppfylt Wii U. For mer hardcore gamere, har det startet bra med Rayman Legends og Zombi U, men å kjøpe Wii U ved lansering kan være noe man angrer på i ettertid, på grunn av den høye prisen. Selv om vi hadde en mye bedre opplevelse enn forventet, er det tilrådelig å vente og se hvordan hvordan spillkatalogen for konsollen kommer til å se ut. Og husk: Du må prøve den før du bestemmer deg for hva du syns. Det er virkelig en opplevelse du ikke forventer deg! På godt og vondt.

Dette innlegget ble publisert i Ny teknologi, Spill og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.